Abraham: trospakten

Hva ble resultatet av Abrahams tro og lydighet?

(Ca.2000 – 1800 f. Kr)

Adams etterkommere glemte Gud i løpet av et par generasjoner og tilbad månen og stjernene. Men Abram søkte den eneste sanne Gud, og JHVH talte til ham og ga ham en pakt. Han skulle bli stamfar for et nytt folk, Guds eiendomsfolk - om han ville tro på Guds løfter og leve i lydighet til Gud. Abram og Sarai forlot avgudsdyrkelsen i handelsbyen Ur og fulgte veien vestover til Kanaan. Gud lovte Abram dette landet som hjem for sitt folk.

«Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt: Jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine.» (1 Mos 17,7)

Guds løfter syntes umulig da det viste seg at Sarai ikke kunne få barn. Begge var dessuten blitt gamle. Men Gud formante dem til å tro, så ville løftene oppfylles i rette tid. Navnene deres ble endret til Abraham som betyr "far for mange folkeslag", og Sara, "mor for mange folkeslag". Sara var 90 år da hun fødte sønnen Isak. (1 Mos 7,5)

Selv om Abraham ikke kunne forstå Guds frelsesplan, trodde han på Guds løfter - også da Gud senere befalte ham å ofre Isak. Abraham visste at om Isak døde, ville Guds løfter ikke oppfylles, så Gud måtte gjøre Isak levende igjen! Gud hindret det tilslutt, men dette er et profetisk forbilde på en handling som ble gjennomført to tusen år senere. Da ofret Gud sin egen sønn, Jesus, som sonoffer for hele verdens synd.  (Hebr 11,17-19)

Abrahams tro førte Guds frelsesplan videre. Abraham ble far til Isak. Isak fikk sønnen Jakob, hans navn ble forandret til Israel. Fra ham stammer "israelittene" - Guds eiendomsfolk, som er grunnlagt på Jakobs 12 sønner. En langvarig hungersnød tvang dem til Egypt for å kjøpe korn, hvor de bosatte seg og vokste til en stor folkegruppe. (1 Mos 46,2-7)