Synden: frafallet fra Gud

Hva inneholder ordet synd?

Eva og Adam var skapt til å leve i et evig fellesskap med Gud. De kunne nyte alle velsignelser og ete av fruktene på alle trær, inkludert "livets tre" i Edens hage. Men Gud advarte mot å ete av "treet til kunnskap om godt og vondt". Det var kunnskap uavhengig av Guds visdom, som ville lede dem vekk fra det åndelige fellesskapet med Gud. Gud forventet deres tro og tillit, men tvang dem ikke til lydighet. (1 Mos 2,16-17)

Lucifer (Satan) hadde allerede gjort opprør mot Gud og var falt fra sin posisjon i himmelen. Han kunne ikke overvinne Gud, men angrep Eva og Adam med list. Han plasserte seg som en slange i det forbudte treet og talte til dem med kløvet tunge – noe sant, noe usant. Slik narret han dem til å tro at de som kun var skapninger, kunne eie Guds forstand og bli som Gud er. Adam valgte å lyde Satan i stedet for Gud, dermed underla han seg Satan som sin åndelige autoritet. Slik overtok Satan råderetten over jorden og ble "denne verdens fyrste".  (1 Mos 3,4-5)

Men Guds ord er sannhet. Adam mistet sitt nære forhold til Gud på grunn av vantro og ulydighet. Synden infiltrerte det første menneskets vesen, derfor er alle etterkommere født med syndens natur. Denne tilstanden viser seg som lyst til det onde og manglende evne til å lyde Gud. Til tross for gode forsøk, blir menneskene stående skyldige overfor Guds bud.

«Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.» (Rom 5,12)

Ordet synd betyr "å bomme på målet" og gå feil. Eva og Adam måtte forlate Edens hage og døde fysisk. Bibelen underviser om åndelig død (vantro), fysisk død og evig død (fortapelse). Men Gud ga samtidig menneskeheten det første løftet om frelse: han vil "knuse slangens hode" og gjenopprette sin plan med skaperververket. (1 Mos 3,15)