Adam: menneskehetens far

Hvordan oppstod menneskene?

Ca. 4000 f. Kr - ifg. Usher,

en engelsk biskop som utfra bibeltekstene beregnet en tidslinje fra Adam til Jesus

Det første mennesket ble ikke utviklet fra dyrene, men skapt. Gud brukte grunnstoffene på jorden til å skape menneskekroppen. Han blåste sin ånd i det, så det ble levende. Det ble skapt i Guds bilde som et åndelig vesen med Guds natur. Det er ikke dyrene.

«Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det,  og mennesket ble en levende skapning.» (1 Mos 2,7)

Adam betyr "menneske", avledet av det hebraiske ordet Adama (rød jord) ettersom mannen ble skapt av jorden. Eva betyr "liv" eller "mor" fordi hun var den første kvinnen. Adam og Eva er ikke egennavn, men omtales som det første paret som menneskeheten stammer fra. (1 Mos 1,27)

Mennesket ble skapt som Guds åndelige barn, med en høyere posisjon enn englene som er tjenende ånder. Gud ga menneskene råderett og forvalteransvar over jorden med alt den har, men Gud eier jorden. Edens hage var modellen for en fullkommen natur. Planter og trær var friske og bar god frukt, dyr og mennesker levde sammen i fred. Her skulle menneskeheten utvikle seg i et fullkomment skaperverk til glede for alle. (1 Mos 1,28)

Bibelen beskriver ikke alle detaljer, f.eks. hvorfra Adams sønner fikk sine koner. Men hensikten er å gi en oversikt over menneskehetens historie. – «Dette er boken om Adams slektshistorie…» (1 Mos 5,1)