David: frelserkongen

Hva er kong David mest kjent for?

(Ca. 1000 – 900 f. Kr)

Josva førte israelsfolket ut av ørkenen, krysset Jordanelven og inntok Kanaan. Her bosatte stammene seg i 12 regioner, men som én nasjon. Fire dommere ble valgt som nasjonens øverste ledere, mest kjent er profeten Samuel. Men folket ønsket seg en konge. De valgte krigeren Saul, som imidlertid sviktet på grunn av ulydighet mot Gud. Samuel salvet da gjetergutten David til Israels neste konge. (1 Sam 16 ff)

Allerede som gjetergutt beseiret David krigskjempen Goliat, med en steinslynge som våpen. Slik frelste han israelsfolket fra deres mektigste fiende, filistrene. David ble svært populær blant folket, men kong Saul ble sjalu og prøvde å drepe ham. David flyktet til Juda-ørkenen. Her samlet et stort antall krigere seg rundt ham og ble hans soldater. Etter Sauls død ble David valgt til konge over alle Israels 12 stammer. (1 Sam 17 ff)

Kong David var en dyktig hærfører som beseiret alle fiendene og underla seg nabolandene. Han erobret også fjellbyen Jerusalem og gjorde den til hovedstad for et stort israelsk rike. Hit førte han paktskisten, som folket hadde båret gjennom ørkenen. David bestemte at alle  skulle komme til Jerusalem hver påske for å tilbe Gud. Han planla også å bygge et tempel, men det ble reist av hans yngste sønn, Salomo, etter Davids død. (2 Sam 5, 6-12)

David ble også kjent for sine salmer som uttrykker hans sterke tro. Her beskrev han en framtidig konge som skulle styre Israel med rettferdighet. Han skal bære tittelen Messias, som betyr "den salvede". David fremsto som et forbilde på denne frelserkongen. Messias-riket beskrives som et fredsrike over hele jorden til velsignelse for alle folk. Salme 23 er Davids mest kjente salme:

«Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.» (Salme 23,1-3)